I to år har RIA hatt høyt trøkk i Etiopia saken. Her ser du hvorfor:
For to år siden hadde Norge i overkant av 500 lengeventende etiopere. Noen hadde allerede da ventet i 12-17 år. Da RIA tok saken var det først og fremst for å si at en slik uavklart lang tid kan ikke Norge gå med på at noen i vårt land må gjennomgå. Vi kan ikke kalle oss et land bygd på kristen og humanistisk arv og la folk gjennomgå betydelige traumer av å aldri kunne begynne livet på nytt. ( se grunner for ventetid nederst i artikkel)
Istdenfor å rydde opp på en human måte, svarte den rød/grønne regjering med å inngå returavtale med despotene i Ethiopia. En absurd relasjon oppstår med et regime Norge vanligvis vil nekte å handle med. Nå skal uttalte fiender av regimet sendes rett tilbake til landets fryktede sikkerhetspoliti, gjennom en avtale som mangler oppfølgingskrav. Slike har man med f.eks flere land gjennom IOM, men med overgriperne i Addis, har man ingen klausuler. Nei, i tillegg økes bistanden til landet opptil 600 millioner kr. Fra 2005 har antall historier om fengsel, overgrep, tortur og forsvinninger stadig økende. De siste to årene har det meste av media og menneskerettighetsorganisasjoner blitt kneblet. Dette parallelt med fengsling av journalister, opposisjonelle og flytting på store menneskegrupper. Overgrepene mot Oromo folket er svært brutale. Når etiopere lemlestes på åpen gate i Suadi Arabia, samtykker den etiopiske regjering. Når Yiligal Getnet er invitert til norsk Ud og RIA sin demonstrasjon blir han satt i husarrest. For lengst burde norske myndighter stoppet returavtalen, redusert bistandsstøtten og ryddte opp i de lengeventendes situasjon.
RIA har vært pådriver for at den manglende humanismen prøves for norsk rett, men rettsystemet har avvist gruppesøksmålet. Derfor har saken nå gått til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. De har åpnet sak mot Norge og sendt ti av sakene i retur til Norge som stikkprøver på de norske vurderingene. Vi håper på en uttalelse/dom fra Strasbourg før jul.
Det er ikke Norge verdig at vi har et lovverk som gir hjemmel for å behandle lengeventende på denne traumatiske måten. Det hjelper ikke med nye tater fra regjeringen om lovverket forblir uendret. Det burde i tillegg ikke være nødvendig å gå til sak mot vårt eget fedreland i saker hvor barn og voksne har hatt en uavklart situasjon i 5-18 år. Her står kampen. RIA har som mål å redde alle 500. Det gjenstår nå 331. Vi har ikke råd til å miste en eneste en.
Grunnene for ventetiden er mange. Den mest utbredte er at vårt asylsystem er høyrisiko sport i første fase. Sjansen for å trå feil for den nyankomne asylsøker er overhengende. Generell frykt for politi, en tolk som kan være asylspion, dårlig rådgiving fra menneskesmuglere og ingen kvalifisert bisitter i asylintervjuet som kan hjelpe inn i de nevnte momenter er hovedgrunn for at mye kommer skjevt ut. Oppgir man ikke alt av id og historie, men først kommer med det på et senere tidspunkt så ble de av ledende politikere kalt kriminelle. Av UDI/UNE ble de nye bevisene ofte avvist som oppspinn og selv med betydelige indisier og bevis som understøttet den virkelige historien, så gikk man ikke inn i disse momentene. Dermed må det selvsagt ankes for å få prøvd sin virkelige sak.
No comments:
Post a Comment